Det er litt debatt om hva som teller som arktiske områder. Noen teller bare isdekket rundt Nordpolen som Arktis, og i den definisjonen er ingen landområder med. I bredere definisjoner er nordlige landområder inkludert. Svalbard, Grønland, øyene nord i Canada og nord for Russland teller som arktiske strøk.
Debatten går rundt hva som er sørgrensen for Arktis. Noen mener grensen bør gå ved Polarsirkelen, mens andre mener den nordlige tregrensen bør være grensen. Noen begrenser Arktis til det området der middeltemperaturen i juli er under 10 grader. Enkelte av disse definisjonene inkluderer områder som har tundralandskap der det er permafrost. Hvis grensen blir satt ved Polarsirkelen, vil Arktis også inkludere skogområder. Problemet med denne definisjonen, er at mange av områdene nord for Polarsirkelen i Norge slett ikke kan kalles arktiske, for de har et mildt klima. Det finnes også enkelte områder sør for Polarsirkelen som absolutt bør regnes som arktiske, for eksempel på Grønland. 10 graders isotermen følger nordkysten av Norge, og inkluderer veldig lite av fastlands-Norge.
Definisjon og bruksområde
Definisjonen som brukes avhenger av bruksområdet. Definisjonene er klimatiske, marine eller politiske. Klimatisk sett er bare deler av Øst-Finnmark del av Arktis, men andre definisjoner vil inkludere større deler av Nord-Norge. Det hender også at Arktis deles inn i tre deler, som kalles Høyarktis, Lavarktis og Subarktis.
Disse definisjonene er basert på klima og vegetasjon. Subarktis er overgangssonen mellom tregrensen og sammenhengende skog. Tregrensen er skillet mellom Subarktis og Lavarktis. Tregrensen ligger som hovedregel der middeltemperaturen i juli ligger under 10 grader. Hvis man følger denne definisjonen er Vardø arktisk, mens Tromsø, med en middeltemperatur på 11,8 grader i juli, ikke er arktisk. Grensen mellom Høyarktis og Lavarktis blir markert av vegetasjonen. I Lavarktis vokser busker, vier og lyng. Disse artene finnes ikke i Høyarktis. Der finner man bare blomsterplanter, gress, starr, mose og lav.
Flytende grenser
Arktisk hav defineres som det området som var isdekket da isdekket var størst, i mai måned. Hvor stort område dette er, kan derfor variere med den årlige ismengden. Noen steder har permanent is, andre steder har is deler av året. Der det ligger is deler av året, er havet næringsfattig, men ved iskanten er næringstilgangen stor.
Politisk definisjon
Politisk sett regnes land som grenser mot Arktis som arktiske land. Arktisk råd består av de åtte landene som har landområder nord for Polarsirkelen. Disse landene er Norge, Sverige, Danmark (inkludert Færøyene og Grønland), Island, Finland, Russland, USA og Canada. I Arktisk råd møtes statene for å samarbeide om arktiske saker og utfordringer. Rådet ble opprettet i 1996.
I tillegg til de åtte landene, har seks urfolksorganisasjoner status som deltakere, og flere andre stater og organisasjoner har observasjonsstatus.
Politisk sett kan Arktis også ta utgangspunkt i Polhavet. De fem landene som har kyst mot Polhavet er Norge, Danmark (med Grønland), Russland, USA og Canada. Disse kalles De arktiske fem, men har ingen egne råd. De har derimot økonomiske soner og kontinentalsokkel mot Polhavet. Kyststatene prøver å samarbeide om fiske og forvaltning, i tillegg til forskning.
Økt betydning
Uansett hva man definerer som Arktis, er de fleste enige om at nordområdene har spesielle utfordringer og dermed krever spesiell oppmerksomhet. For tiden er det klimaendringene som er hovedfokuset for mange, ettersom nordområdene er svært sårbare for klimaendringer. I tillegg virker det som klimaendringene skjer raskere i nord enn andre steder i verden.
Arktis har også fått økt fokus ettersom området blir stadig mer isfritt. Det kan åpne for økt skipstrafikk og oljeutvinning. Dette kan igjen føre til problemer. Derfor er det viktigere enn noen gang at landene som grenser til Arktis klarer å samarbeide.